SMAKE OG EVALUERE VIN
I kveld skal vi ikke drikke vin men smake på vin. Vi skal sniffe, slurpe og gurgle på vinen før vi spytter ut de edle dråpene i en bøtte. Sansene våre skal settes på prøve mens hjernen vår dissekere alle inntrykkene og komme frem til en aroma karakterestikk og konkludere vinens kvaliteter. Vi skal lære å bli ekte vinsnobber. Kunne konversere med de høye herrer i de fineste selskap, uten å bli dømte nedenom og hjem som en ramp fra dalen.
Hvorfor skrive smaksnotater?
Mange vinelskere har opplevd å tenke at «Oj, det var en virkelig god vin» for senere å bli spurt om man kan anbefale en slik vin. Man husker at vinen smakte godt, men hva var det egentlig som var så bra med den spesielle vinen? Smaksnotater gjøre at du selv husker mer detaljert informasjon om vinen. Men hvis du kun noterer ned at det lukter og smaker av sitrus og gir vinen et terningkast, så er du liksom like langt når du skal sette vinen til mat. Et smaksskjema vil inneholde all informasjon som trengs for å vurdere vinens kvalitet og bestemme hvilken mat den passer godt sammen med.
Når du skriver smaksnotater opparbeider du deg et smaksrituale du etter hvert benytter spontant hver gang du smaker en vin, selv de gangene du ikke skriver ned notater. Du søker informasjon om vinen. Hvilket vinområde kommer den fra? Hvilke druesorter benyttes? Hvordan produseres vinen? Er den et godt eksemplar av vinstilen i dette distriktet? Du blir rett og slett mer bevisst på hva det er du drikker og hvordan det smaker. For de som jobber i vinbransjen, men også de som smaker mye vin sammen med andre og ofte blir spurt om råd, er det viktig å kunne forklare vinene. Har du tatt et vinkurs så er det jo også veldig morsomt å kunne briljere litt og da er det jo nyttig å ha gode notater som gjør at du kan forklare stilen på en vin. Det aller viktigste å lære seg når det gjelder vinsmaking er å bedømme kvalitet. De fleste gjester og venner er mest interessert i er hvilken kvalitet vinen har. Så vi kommer til å bruke endel tid på hvordan vi smaker på vin og hvordan vi bedømmer kvaliteten. De fleste vil være opptatt av hva de selv synes om vinen og om den faktisk er så god som prisen tilsier. Er det noe som er verdt å kjøpe igjen? Er den bedre enn prisen tilsier? Det er jo skikkelige morsomste å finne en vin som gir mye valuta for pengene. Noen viner utvikler seg og blir bedre med litt tid i kjelleren. For vinsamlere er smaksnotater et uunnværlig hjelpemiddel for å kunne følge vinens utvikling og bestemme når vinen er på sitt beste. Uten smaksnotater er det veldig vanskelig å huske et år senere hvordan vinen smakte forringe gang man åpnet en flaske. |
Man skriver smaksnotater for å:
|
Ideelle forhold
Vinsmaking handler mye om å lukte på vinen, både direkte gjennom nesen og retronasalt når man smaker på vinen. Det er viktig at rommet man oppholder seg i ikke forstyrres av sterke dufter. Så ta gjerne en dusj, men spar på den sterkeste parfymen til du skal ut på byn.
Vi skal også vurdere utseende på vinen, både farge og konsistens. Da må vi ha et godt hvitt lys. Den hvite overflaten er viktig for å kunne bedømme farge. Legg deg til vanen å bruke et hvitt underlag, enten en duk, serviett eller papirark. Sørg for at smaksløkene er klar for vinsmaking. Unngå sterkt krydret mat, røyk, snus og peppermyntedrops like før du smaker på vin. De som har forsøkt å spise et friskt grønt eple om morgningen etter tannpuss skjønner hvordan en uren gane kan påvirke smaksopplevelsen. Vinglass som egner seg til smaking er tulipanformet, slik at den dyrebare aromaen samles i glasset og duften konsentreres på en god måte. En høy stett lar deg snurre glasset rundt og virvle opp aromastoffene uten å påvirke temperaturen på vinen med varme fra hendene. Selv om det finnes utallige ulike vinglass utformet spesielt for de enkelte vinstilene, så går det fint an å smake både rødt og hvitt i det samme vinglasset. Under vinsmakingen skjenker vi ikke for mye vin i glasset. Ikke for å være kjipe men fordi det er fornuftig. Det må være plass igjen i glasset for å slenge vinen rundt og virvle opp aromaene slik at vi får en mer intens duft og kan lukte vinen bedre. |
Forhold man bør tenke på når man smaker vin:
Riedel Vinum Riesling/Zinfandel 40cl er et relativt rimelig glass som egner seg godt til smaking av både hvitvin og rødvin.
|
Nyttige apps til mobilen
Her er et knippe med apps du kan laste ned på mobilen som er veldig nyttig når du skal smake på vin.
Vinmonopolet
Med Vinmonopolets offisielle applikasjon kan du blant annet bestille fra hele vårt vareutvalg, scanne strekkoder for å få mer informasjon, sjekke lagerstatus og finne åpningstider. Last ned app for Android / iOS eller besøk nettsidene til Vinmonopolet. |
Med Vinmonopolet app'en kan du:
|
Med Vivino app'en kan du:
|
Wine-Searcher
Finn, sammenligne og kjøp viner som bruker verdens nr. 1 vinressurs: Vin-Searcher-appen er en geni-snarvei til favorittvinene dine, øl og brennevin - hvor du enn er på jorden. Bare skann etiketten og finn et vell av informasjon om 8 millioner vintilbud fra 55.000 kjøpmenn. Last ned app for Android / iOS eller besøk nettsidene Wine-Searcher. |
Med Wine-Searcher app'en kan du:
|
Vinsmaking
Nå skal vi endelig smake på den første vinen, mens vi går gjennom smakeskjemaet sammen. Når man vurderer en vin er det viktig å være objektiv. Ser man at en vin er veldig mye dyrere enn en annen så er det lett å tenke at den sikkert må være mye bedre. Derfor er det best å smake blindt når man skal bedømme kvaliteten. I kveld er skal du lære hvorfor en spesiell vin smaker slik som den gjør. Derfor serveres vinene åpent, men husk å ha et åpent sinn når du smaker på vinene. Utvalget av viner vi skal smake på er ikke plukket ut tilfeldig. Alt har sammenheng med temaet du skal lære noe om. I kveld er det vinsmaking. Senere vil det kunne være druetyper, vindistrikt eller produksjonsmetoder. Det kan være lurt at du leser deg opp på temaet i forkant av vinsmakingen. Det viktigst i kveld er at vi blir kjent med smakeskjemaet og hvordan vi skriver gode smaksnotater, så er det fint av du går tilbake til og ta en siste sjekk på denne etter at du har smakt for å ta en liten oppsummering på hvordan det smakte og hvorfor.
Først ute er en hvitvin fra et av Italias mest kjente vindistrikt Delle Venezie. Navnet er ikke som man skulle tro tilknyttet den historiske byen av kanaler, øyer og broer, men et område lengre nord ved foten av Alpene. Kjølige luftstrømmer fra fjellet bidrar til å opprettholde frisk syre i vinene. Store variasjoner i dag- og natt temperaturene utvikle aromatisk intensitet. Tilgjengelighet på vann er sjelden et problem. Omtrent syv an ti flasker vin fra Delle Venezie er druesorten Pinot Grigio. Pinot Grigio er det italienske navnet på Pinot Gris, en hvit mutasjon av Pinot-familien. Begrepet Pinot Grigio har blitt sterkt forbundet med lettere viner produsert i store mengder, spesielt i Nord-Italia. Denne hverdagslige Grigio-stilen oppnås ved å høste druene relativt tidlig, i et forsøk på å beholde så mye frisk syrlighet som mulig. Druesorten er naturlig ganske lav i syre. For å beholde friskheten foregår gjæring og lagring typisk i rustfritt ståltanker.
Først ute er en hvitvin fra et av Italias mest kjente vindistrikt Delle Venezie. Navnet er ikke som man skulle tro tilknyttet den historiske byen av kanaler, øyer og broer, men et område lengre nord ved foten av Alpene. Kjølige luftstrømmer fra fjellet bidrar til å opprettholde frisk syre i vinene. Store variasjoner i dag- og natt temperaturene utvikle aromatisk intensitet. Tilgjengelighet på vann er sjelden et problem. Omtrent syv an ti flasker vin fra Delle Venezie er druesorten Pinot Grigio. Pinot Grigio er det italienske navnet på Pinot Gris, en hvit mutasjon av Pinot-familien. Begrepet Pinot Grigio har blitt sterkt forbundet med lettere viner produsert i store mengder, spesielt i Nord-Italia. Denne hverdagslige Grigio-stilen oppnås ved å høste druene relativt tidlig, i et forsøk på å beholde så mye frisk syrlighet som mulig. Druesorten er naturlig ganske lav i syre. For å beholde friskheten foregår gjæring og lagring typisk i rustfritt ståltanker.
Santepietre Pinot Grigio 2017
Pris: kr 109,00 (75 cl)
Varenummer: 1156201 Produsent: Cantine Lamberti Distrikt: Italia, Venezie Råstoff: Pinot Grigio 100% Alkoholprosent: 12% Syre: 5,2 gram per liter Sukker: 5,0 gram per liter Smak og aroma: Saftig og frisk Passer til: Fisk, skalldyr og lyst kjøtt |
Farge
For å sjekke at vinen ikke har bunnfall eller andre urenheter holder vi glasset ned mot en hvit flate. Det kan være en duk eller et hvitt papirark. Slik kan vi også bedømme vinens farge og klarhet.
Første punktet i smakeskjemaet er «klarhet» som normalt alltid er "klar". Dersom vinen er «uklar» så er det enten en feil hvor vinen har begynt å refermenteres i flasken, eller det kan være en ufiltrert vin som er veldig uklar på grunn av det. Det være fint å ha i bakhode hvis en vin er veldig «Hazy» så er det en spesiell grunn til det. Enten en feil på vinen eller en ufiltrert vin for eksempel hvor det er ment at det skal være en litt uklar vin.
Pét nat er kort og godt vin som er tappet på flaske før den er gjæret ferdig. Med vinen følger både levende gjær og sukker. Inne i flasken spiser gjæren opp resten av sukkeret og lager bobler og smak. Ufiltrerte versjoner med bunnfallet intakt har mer stofflighet, nesten som en liten ruhet. Så har vi da den første vinen. Vi ser gjennom den ovenfra og ned på noe som er hvitt. Måten man vurderer fargen på vinen er ved å plukke glasset opp, tilte frem fra dere sånn som dette her og så ser dere oven ifra og ned, rett gjennom og i kjernen og så kan man på en måte i tillegg se på kanten rundt. Spesielt på enkelte rødviner så vil det kunne fortelle oss en hel del. Hvordan kantene er i forhold til kjernen. Det dere ser nå er at den er veldig blek. Den er nesten litt sånn vannaktig, nesten litt gulgrønn på tonen og da blir det «sitron». Hvis vi skulle ha sagt «gull» så er det da noe som begynner å få litt mer hint av gull, og «rav» er hvis det har begynt å gå mot orange. Det er sjelden man bruker «rav» med mindre det da er en dessertvin. På denne vinen her så er klarheten «klar», intensiteten «blek» og fargen «sitron». Vi noterer gjerne «Blek sitronfarge». Dersom vinen er uklar noteres også dette. Er du enig i beskrivelsen? |
Vurdering av fargen på en vin:
Fargen på en vin kan antyde (gi oss et hint om):
|
Lukt
Når vi skal lukte intensitet, kjenne hvor intens en vin er, så er det smart å ha et eget rituale som fungerer for deg, slik at du dømmer viner på samme måte hver gang. På den måten sikrer du at du smaker etter samme fasit hver gang.
En enkel og god metode for å vurdere intensitet på er å ta glasset ganske langt unna, føre det sakte mot nesen mens du begynner å lukte inn, man trekker hele tiden pusten inn med nesen og ser hvor nærme du må med glasset før du oppfatter at det lukter mye av vinen. Det er ikke nok å kjenne at det er vin i nærheten. Du må lukte ganske mye der slik at du klarer å kjenne et par aromaer. På den måten så kjenner vi hvor intens aromaen er og begynn gjerne med å plukke opp glasset uten å røre for mye på det. Plukk det opp, ta en test og så kan du gi den litt luft. Noen viner vil være veldig lukket og trenge litt luft. Så kan du skjenne på nytt. Hvis vinen gir ingenting første gang og det kommer en del mer etter hvert, så kan det være et tilfelle hvor vinen er av såpass god kvalitet at det er viner som trenger litt luft ikke sant, får de virkelig viser seg frem. Hvis vinen er sånn ganske lik med og uten luft, så er det en enkel og grei vin som er ment for å åpne, helles i glasset og drikkes for å si det sånn. Det jo ikke så lett å vite hva man skal si om intensiteten før man har noe å sammenligne med, men denne vinen her, den er ganske lite intens. Du kjenner det at du må ganske nærme. Hvis man kan hold glasset en 4-5 cm unna og man kjenner duften så er det en «markant intensitet». Må nesten inntil glasset så er det «middels intensitet». Må man helt inntil og kanskje litt ned i glasset for å lukte duften så er det en «lett intensitet» på nesen. På denne vinen her så får man noe hint av noe litt lenger unna men en «lett intensitet» er helt fint å sette på denne. Hva synes du det lukter for noe? Banan? Pære? Melon? Noe spesiell type melon? Søt, ja ikke sant? Dette er frukter som er modne. Det er ikke syrlige grønne eplene eller lime. Det er noe som har fått litt mer modning. Både melon og pære og banan er ting som lukter søtt, som gult moden frukt. Når det gjelder begrepene som benyttes for å beskrive både aroma og smak er det lurt å bruke tabellen under som inneholder de viktigste ordene som er etablert som en standard innen vinverden. Er det noe annet? Finner du noe eik eller noe sånne ting her? Nei, det er frukt det går i og det er sånn vinen er laget også. Den er laget for å være en veldig ren fruktdreven og aromatisk vin. Det kan imidlertid være lurt å venne seg til alltid å tenke på om det er noe eik og heller notere «ingen eik» hvis ikke . Hvis man ikke venner seg til å lete etter eik på hvitvin, så er det lett for at man overser det når det faktisk er det, fordi man er så opptatt av finne ut hvilken type aromaer det er som frukt og bær. Men i denne vinen her er det friske frukter hele veien. På denne vinen her så er tilstanden «ren», intensiteten «lett» og aromaer «modne frukter, gul melon, banan». Vi noterer gjerne «Lett duft av modne frukter, gul melon og banan». Dersom vinen er uren noteres også dette. Er du enig i beskrivelsen? |
Vurdering av lukten på en vin:
Rituale for vurdering av duft intensiteten til en vin:
Et typisk eksempel på en vin med «markant intensitet» på duft er New Zealand Sauvignon Blanc. Det er kanskje den vinen i verden som hopper lettest ut av glasset. Her representert av disse vinene:
|
Beskrivelse av aroma og smak
For å kunne beskrive hva en vin lukter og smaker har vinverden etablert et eget begrepsapparat. Tabellen inneholder ord som beskriver lukter og smaker av ting de fleste av oss har et forhold til; modne bananer smaker søtt mens grønne epler smaker friskt. I begynnelsen kan det være nyttig å ha tabellen tilgjengelig når du skriver smaksnotater slik at du innarbeider bruken av disse beskrivelsene. Tenk først i hovedkategori «ja kanskje litt gul steinfrukt». Se så på de fruktene som ligger under denne kategorien «steinfrukter»; «fersken», «aprikos», «nektarin». Tenk så på hvilke av disse du synes at det smaker. Bruk i alle fall aromatabellen når du sitter hjemme og har veldig god tid på å smake på vinen. Så kan det være morsomt å gå inn å kategori og så på underkategori og se om du finner noe den veien. Bruker du tabellen aktivt lærer du fort å bruke språket også.
FLORAL / FRUKT |
Er smakene enkel/generisk eller spesifikk? Fersk eller kokt? Moden eller umoden? |
Floral |
blomster, rose, fiolett |
Grønne frukter |
grønt eple, rødt eple, stikkelsbær, pære, drue |
Sitrusfrukter |
grapefrukt, sitron, lime (juice eller skall?) |
Steinfrukter |
fersken, aprikos, nektarin |
Tropiske frukter |
banan, litchi, mango, melon, pasjonsfrukt, ananas |
Røde frukter |
rips, tranebær, bringebær, jordbær, kirsebær, plomme |
Sorte frukter |
solbær, bjørnebær, blåbær, moreller |
Tørket frukt |
fiken, sviske, rosin, sultan, kirsch, syltetøy, kokt, bakt, stuet frukt, konserverte frukter |
KRYDDER / GRØNNSAK |
|
Umodenhet |
grønn paprika (chilipepper), gress, hvit pepper, blader, tomat, potet |
Urteaktig |
gress, asparges, solbærblad |
Urte |
eukalyptus, mynte, medisinsk, lavendel, fennikel, dill |
Grønnsak |
kål, erter, bønner, svart oliven, grønn oliven |
Søt krydderi |
kanel, nellik, ingefær, muskatnøtt, vanilje |
Skarp krydder |
svart/hvit pepper, lakris, enebær |
EIK / ANNET |
|
Enkelhet/nøytralitet |
enkel, nøytral, utydelig |
Autolytisk |
gjær, kjeks, brød, ristet brød, bakverk, bunnfall |
Meieri |
smør, ost, krem, yoghurt |
Eik |
vanilje, ristet brød, sedertre, forkullet tre, røyk, harpiksholdig |
Kjerne |
mandel, kokosnøtt, hasselnøtt, valnøtt, sjokolade, kaffe |
Animalsk |
skinn, kjøttfull, gård |
Modenhet |
vegetabilsk, sopp, høy, våte løv, skoggulv, vilt, savoury, tobakk, seder, honning, frokostblanding |
Mineralitet |
jord, bensin, gummi, tjære, stein/metall, våt ull |
Smak
Når vi skal smake på vinen prøver vi å få med oss sweetness, acidity og eventuelt tannin på en smak.
Når vi snakker om sødme så mener vi hvor mye sukker som er i vinen, ikke om vinen er fruktig. Det er viktig å husker på det. Ofte kan man høre folk si «Nei, jeg liker den ikke, den er for søt!». Da kan det være snakk om en knusktørr vin, men med mye aromaer av moden frukt. Hvis det er mye aromaer av søtlige frukter så er det veldig lett å oppfatte vinen som søt. Måten du skiller mellom sukker og fruktighet er å kjenne på ettersmaken. Frukten kommer jo på tungen når vi smaker på vinen så kjenner vi eventuell fruktsødme litt sånn midt på tungen, men om det er sukker igjen i vinen det kjenner vi på ettersmaken. Hvis vinen tørker opp skikkelig, blir tørr og stram på slutten, så er det ikke noe sukker. Så er den tørr, men den kan godt være fruktig. Syre merker vi med hjelp av spyttproduksjon i munnen vår. Det er ikke en veldig delikat test, men det er den som fungerer best og det er det at vi tar en slurk og ruller den rundt i hele munnen og spytter ut, og så kan dere bli sittende litt sånn fremover lent med lukket eller åpen munn så lenge det er over bøtten så er det greit. Men bare sitt litt fremover lent og kjenn at det blir spyttproduksjon, den kommer liksom fra siden inne i munnen og renner litt fremover. Hvis det er som om man må spytte en gang til med en gang så er det «high acidity» Er det sånn at ja det er jo litt mer men ikke voldsomt «medium». Og er det sånn at vinen kanskje føles litt flatt, at den føles nesten som den mangler litt syre, eller at det i hvert fall ikke er så mye spyttproduksjon, så er det en «low acidity». I og med at det er hvitvin kan vi da forvente oss at det er noen tanniner i dette her? Nei, tanninene sitter jo i skallet hovedsakelig så når vi smaker hvitvin så er det bare å droppe å tenke på det. Så det dere skal gjøre når dere smaker på vin 1 her nå, det er å kjenne etter sweetness og acidity på en gang. Og da er det som sagt ettersmaker og hvordan det skjer i munnen etter at dere har vurdert begge deler. Så bare lær dere det nå med en gang med denne første vinen, hvordan det føles i munnen og kjenne det med ettersmaken og det med spyttproduksjonen. |
Vurdering av smaken på en vin:
|
Konklusjon
Så da begynner vi å se på den såkalte BLIK’en. Det er sånn man da sjekker kvalitet. Det er å huske disse 4 bokstavene; Balanse, Lengde, Intensitet og Kompleksitet. Kan gjøres på engelsk også; Balance, Length, Intensity og Complexity. Balanse, den har littegranne sødme. Det er en touch av noe, men samtidig så har jo den en veldig frisk syre som gjør at ettersmaken blir sånn tørr og frisk og fin. Så jeg vil si at balansen her den er ganske bra (+). Lengden, der er vi jo enige om at det er ganske lite som sitter igjen. Jeg synes at smaksaromaene, det er jo aromaer som er ganske like som det på nesen. Med da typisk de litt steinfrukt, litt moden pære, litt melon. Det finner man absolutt igjen, men i og med at lengden er da veldig drevet av den litt harde syren og litt sånn småbitterhet, så vil jeg si at den er ikke helt der den burde være for at den skulle være høy i kvalitet (-). Intensitet, det går da hovedsakelig på hvor mye det smaker, hvor mye vinen lukter kan jo spille inn i bilde her, men vi vet jo det at hvis vi hadde hat en grand cru chablis f.eks. så hadde det ikke vært slik at den hadde vært veldig intens på nesen som hadde vært vinens sterkhet. Da er det jo andre ting. Så intensitet på nese kan fortelle en hel del om hva slags type druesort som er brukt osv. Men det er først og fremst intensitet av aromaer på smak som sier oss noe særlig om kvaliteten. Fordi i en grand cru chablis vil det jo være mye intensitet av smak selv om den ikke lukter så mye f.eks. Og i dette tilfelle her så ville jeg si at den er ganske enkel, i og med at det hengel litt sammen med lengden også så kan vi jo se at de ofte går litt i ett (-). Hva er kompleksitet for noe da? Hvor mye forskjellige ting er det vi smaker. Og da mener jeg ikke at vi kan se på skjema og så kan vi si at «ok, den har alle de forskjellige tropiske fruktene» f.eks. Det hadde jo vært fint. Men det jeg mener er at vi kan finne noe frukt, noe fra kanskje eikelagring eller lease aging som vi skal se på senere, kanskje noe fra matchurity, kanskje det er en vin som har fått ligge noen år og fått litt sånn modningsaromaer. Det må i hvert fall være mer enn én kategori, en enkel sånn frukttone. Og det har vi da ikke i denne vinen. Dette er en vin som er laget for å være en rett frem fruktig (-). Så i forhold til å følge BLIK’en, så lander vi på 1 pluss og 3 minus, og da blir det acceptable vi lander på her.
|
Når vi nå har gått gjennom smakeskjema. Hva tror dere forkortelsen BLIK står for?
Hvordan går vi fra BLIK til konklusjon?
|
Smaksskjema
For å sjekke at vinen ikke har bunnfall eller andre urenheter holder vi glasset ned mot en hvit flate. Det kan være en duk eller et hvitt papirark. Slik kan vi også bedømme vinens farge og klarhet.
Vi vurderer smaken på vinen.
Klikk her for å redigere.
Bedømmelse av farge
FARGE |
Value |
Klarhet |
klar - uklar |
Intensitet |
blek - middels - dyp |
Farge (hvitvin) Farge (rosevin) Farge (rødvin) |
sitron - gull - rav rosa - laksefarge - orange lilla - rubin - mørkerød - gulbrun |
Vinsmaking
Nå skal vi endelig smake på den første vinen, mens vi går gjennom smaksskjemaet sammen.
|
Vurdering av fargen på en vin:
|
MAT OG VIN I KOMPINASJON
Grunnregler
- Ikke la reglene bestemme for mye
- Personlige preferanser er viktig
- Mat kan skape negative opplevelser med vin
- Det meste av mat vil være ganske behagelig med det meste av viner for de aller fleste
Regler
|
Mater er |
Vinen oppleves |
Det betyr |
Salt |
Mindre bitter, stram og syrlig
Mykere og rikere |
Salt kan gjøre tanninrike viner lettere å drikke
|
Syrlig |
Mindre bitter og syrlig
Fruktigere, søtere og rikere |
Pass på at vinen har nok syre
|
Søt |
Strammere, bitrere og syrligere
Mindre søt og fruktig |
Må ikke pares med mindre søte eller tanninrike viner
|
Savoury
|
Strammere, bitrere og syrligere
Mindre søt og fruktig |
Vær forsiktig med tanninrike og eikede viner
|
Fet/oljete |
Mindre syrlig
|
Kombineres med syrefriske viner
|
Sterk (Chili) |
Strammere og bitrere
Mindre søt og fruktig Øker varmen fra chilien |
Kombiner med fruktige, alkoholsvake og gjerne halvtørre viner
|
Smaksrik |
Overkjørt av maten
|
Kombiner med liknende intensitet og smaksbilde
|
VINSMAKING
Vinens farge
Smaksskjema
Beskrivelse av aroma og smak
|