Min interesse for data startet i 1983 på dataloftet til Bergen Katedralskole. Her hadde vi tilgang til en NORD maskin fra Norsk Data som kjørte Sintran operativsystemet. Dette var en periode dominert av minimaskiner med Norge som en sentral aktør, også internasjonalt. I utgangspunktet hadde vi kun én maskin på deling som senere ble utvidet med 2 terminaler.

Da jeg i 1984 fikk min egen datamaskin fikk jeg mulighet til å tilbringe mer tid foran skjermen. Dette var en Acorn BBC Micro Model B med hele 32 KB​ RAM og kassettspiller for å lagre programmer og data. Programmering lærte jeg meg ved å kjøpe månedlige tidsskrifter med artikler som inneholdt utlisting av kildekode. Jeg tastet inn koden og startet spent kjøring av programmet med RUN kommandoen. Så kom den frustrerende fase hvor jeg slet meg gjennom alle feilmeldingene med mangt et oppslag i manualen. Det var imidlertid en virkelig godfølelse når programmet endelig fungerte som det skulle. Slik lærte jeg også fort å lage mine egne programmer.​

Min aller første analyseløsning programmert i Basic anno 1985. Kunden var min far som handlet aksjer på hobbybasis. Det var kun 2 fakta (omsetning og aksjekurs) og 2 dimensjoner (selskap og dato), men det var nok til å visualisere utviklingen i aksjen i form av et søylediagram og beregning av verdien på porteføljen hans. Programmet inneholdt også en meny for databehandling hvor han kunne taste inn dagens omsetning og aksjekurs fra avisen. En nokså banal løsning i dag men i forhold til håndskrevne tall i en notatblokk var dette rimelig revolusjonerende.

En kveld jeg var på besøkte hos en radioentusiast fikk jeg innblikk i hvordan han snakket med folk fra hele verden. Det som imidlertid fascinerte meg mest var at han hadde koblet radiosignalet inn på analoginngangen BBC maskinen som oversatte morsesignal til tekst. Meldingene scrollet kontinuerlig over skjermen med et lite dataprogram som han hadde programmert. Dette måtte jeg bare lære meg! Jeg fikk praktisert det da vi hadde om gitter og lysbryting i fysikken. Jeg koblet en lysfølsom motstand til den analoge porten og programmerte en applikasjon som viste intensiteten på lyset som en kurve på skjermen. Fysikklæreren ble mektig imponert. Dettte var noe som ikke var mulig å få til på skolens NORD maskin.

Min første datajobb var som sommervikar hos Service Data som var datasenteret til flere forsikringsselskaper i Fyllingsdalen. Som systemoperatør var oppgaven min å drifte stormaskinene. Vi hadde stort sett en rolig hverdag hvor vi fulgte med meldinger som scrollet over hovedkonsollet til Amdahl maskinen. Det mest anstrengende vi måtte gjøre var å montere en datatape hver gang brukere etterspurte informasjon som var blitt avlastet til tape.

Pengene jeg tjente på sommerjobben hos Service Data brukte jeg på å kjøpe en brukt IBM Personal Computer AT, en «Advanced Technology» PC med 6 MHz Intel 80286 prosessor og en gedigen 20 MB harddisk. Den kostet meg drøye kr. 20.000,- som var usannsynlig mange halvlitere for en ung student. Den store fordelen med å gå over til en standard PC var at det åpnet seg en helt ny verden av ekspansjonskort og programvare. Det første tilleggsutstyret jeg kjøpte meg var et Voyetra V-4001 MIDI grensesnitt med Sequencer Plus musikk programvare, slik at jeg kunne koble til min analoge Kawai SX-240 synthesizer og komponere musikk. Etter dagens standard ser det tekstbaserte brukergrensesnittet ganske tåpelig ut, men systemet fungerte faktisk rimelig bra.

Da russefeiringen var over og førstegangstjenesten vel overstått begynte jeg på universitetet i Bergen. Mitt favorittfag var den gang fysikk som jeg trives godt med på gymnaset, men på universitetet fasinerte datastrukturer og algoritmer meg mer enn integralregning. Det tok ikke lang tid før jeg byttet over til informatikk og numerisk analyse. Også her møtte jeg maskiner fra Norsk Data, denne gang koblet sammen i et cluster på 4 maskiner med et 20-talls terminaler med egne terminalstuer for laveregradsstudenter og hovedfagsstudenter. Forskerne på universitetet hadde utviklet en egenutviklet ADTP-pascal kompilator (Abstract Data Type Pascal kompilator utvikling). I teorien var denne enestående men ulempen var at det tok 30 minutter å få kompilert selv det enkleste programmet. Vi lærte oss fort å kontrollsjekke koden manuert og så var det jo ganske sosialt med alle pausene.

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å gi meg på universitetet etter Cand Mag graden- Jeg syntes det ble litt for mye teori og fokus på numerisk analyse, mens jeg egentlig likte mer å lage praktiske programvare løsninger. Problemet mitt var at på denne tiden var det nedgangstider. Folk mistet jobbene sine og bedrifter to ikke inn nyutdannede. Jeg bestemte meg derfor for å søke meg på hovedfag i Informatikk. Det var svært få plasser og i november kunne instituttet fremdeles ikke si om jeg kom inn på studiet den våren. Jeg hadde lite lyst til å sulle rundt i Bergen mens jeg ventet på å komme inn på hovedfag så jeg valgte å takke ja til et internasjonalt utvekslingsprogram hvor de hadde en jobb i San Jose. Det var en stilling i gruppen for Benchmarking and Performance hos et hardware selskap. Benchmarking and Performance hadde jeg aldrig hørt om før så jeg viste egentlig ikke hva jobben ville gå ut på, men de søkte etter en Software Engineer og det var jo tross alt midt i hjerte av Silicon Vally så jeg tok sjansen og dro avgårde over dammen til landet med de store mulightene. I februar fikk jeg endelig et positivt svar på at jeg hadde kommet inn på hovedfag, men da var jeg allerede begynt å trives godt med jobben så jeg valgte å utsette oppstart på studiene et halvt år.

Arix Cooporation var et hardware selskap som produserte mainframe løsninger. Dette var maskiner med kabinetter på størrelse med kjøleskap hvor man kunne kjøre med opp til 4 prosessorer, noe som var litt forut for sin tid. De var i sluttfasen av utvikling av sitt nye hovedkort basert på Motorola sin 32-bits 68040​ prosessorer​. Noe av kritikken til Arix maskinene var at den brukte en noe utdatert prosessor. Derfor var det en stor utfordring å få gode benchmark resultater, det var da jeg lærte å justere på de interne parameterne i kjærnen til Unix operativsystemet. Dette gjorde maskinene mer ustabile, men resultatene ble mye bedre og så lenge inne maskinen gikk ned før testen var over var alle fornøyd.

Tilbake igjen i Bergen startet jeg på hovedfag på Institutt for Informatikk. Miljøet her var viden kjent for sin forskning og kompetanse på numerisk programmering av massive parallelle maskiner. Disse egnet seg godt til matriseberegninger hvor vektorberegninger fordi prosessorene var lagt ut i en matriseformet nettverk med kommunikasjon til nærmeste prosessor. Da jeg ankom institutt hadde de nettopp får en ny MasPar MP-2 maskin med hele 16384 prosessorer. Kompilatoren kunne generere parallell kode av enkle løkkestrukturer men i praksis måtte man spesialprogrammer koden for å utnytte potensialet til disse maskinene.

Før jeg rakk å bli helt ferdig med hovedfag fikk jeg jobb som system spesialist på Digital Equipment Cooperation sitt nye senter for Massive parallelle maskiner på høyteknologisenteret i Bergen. DEC satset friskt på massive parallelle maskiner og universitetet i bergen var fremst i landet på denne teknologien så det var naturlig at de plasserte sitt nordiske senter på høyteknologisenteret her i bergen. Dette var en spennende tid hvor vi dro rundt på messer med MasPar kjøleskapet vårt for å demonstrere denne fantastiske maskinen. Jeg husker godt en en episode på ONS messen i Stavanger Hvor vi demonstrerte maskinen nettopp med Sestra programvaren fra Veritas. Maskinen ikke ville starte opp uten em veldig kryptisk feilmelding. Vi fikk inn eksperter fra England men de fant ikke ut av det. Så lirket vi i noen kabler som viste seg å være litt løse. Desverre så overestimerte nok DEC markedet for disse litt sære maskinene og la til slutt ned hele satsingen. Litt trist men kanskje like bra for meg som da kunne konsentrere meg om å bli ferdig med hovedfagsoppgaven min.

Etter vel overstått hovedfagseksamen fikk jeg endelig jobb som utvikler hos Software Innovation. Her traff jeg mange utrolig flinke kolegar som spesialiserte seg på klient-server teknologi. Dette var det siste innen programmering av applikasjoner. Her skilte man faktisk datalager fra brukergrensesnittet. Det var én gjeng som jobbet på produktene; ProArc for arkivering av tekniske dokumenter og salgsstøttesystemet SalesMaker, og en annen gjeng som jobbet med ren skreddersøm. Dette kunne være støttefunksjoner til produktene eller helt selvstendige applikasjoner.

Det største prosjektet mitt var nok utvikling av et ektronisk transaksjonsarkiv TransArk for historiske banktransaksjoner hos Sparebenken NOR. Løsningen bestod av en serverprogram som kontinuerlig hentet inn transaksnjióner utført på den enkelte bankfilial, ekstraherte metadata om transene som ble lagret i en SQL database, en optisk lagringsenhet for 10 års lagring av ikkeoverskrivbare filer og en klientapplikasjon ute hos filialene slik at de kunne søke frem transaksjoner og hente den originale transaksjonen fra det optiske lageret.  Her samarbeidet jeg tett med Thorleif Berntsen som også driftet løsningen hos NOR.

I 2013 var jeg med å starte Firstpoint BTC (Business Technology Consulting) i Bergen. Vi var en gjeng erfarne konsulenter med kompetanse innen forretningsrettet systemutvikling. Fokus var å skape verdi til kundene ved å levere IT-løsninger på forretningens premisser. Sammen med min gode kolega Alistair Brown var jeg ansvarlig for forretningsanalyse med bygging av datavarehus og visualisering av faktabasert innsikt med Microsoft sitt nye Power BI verktøy.