Litt oppsummering med alle de metodene. De går jo inn i integrert plantevern. Integrert plantevern er pålagt å bruke siden 2015. Det er da en sammensetning av alle tiltak du gjør mot skadegjørerne. Så det er ikke bare kjemisk, biologisk, fysisk og mekanisk. Det er også drenering, gjødsling, friskt plantemateriale, vekstskifter som også inngår i integrert plantevern.
Målet er jo at man skal være mest mulig i forkant og bruke minst mulig kjemiske plantevernmidler som du da kommer til på slutten. Men det er ikke alltid at forebygging hjelper og da må man ut med det også. Men det er liksom å se helheten og forebygge mest mulig.
Målet er jo at man skal være mest mulig i forkant og bruke minst mulig kjemiske plantevernmidler som du da kommer til på slutten. Men det er ikke alltid at forebygging hjelper og da må man ut med det også. Men det er liksom å se helheten og forebygge mest mulig.
8 PRINSIPPER FOR INTEGRERT PLANTEVERN (IPV)
- Forebygg problem ved vekstskifte, resistente sorter, god dyrkingsteknikk, bevaring av nytteorganismer og renhold
- Kjenn skadegjørerne og søk råd hos rådgivere
- Bruk varslinger, prognoser og skadeterskler når disse finnes
- Velg ikke-kjemiske metoder når de er tilstrekkelig effektive
- Velg de beste og mest skånsomme plantevernmidlene mht. miljø og helse
- Tilpass dosen etter behovet
- Motvirk utvikling av resistens, velg kjemiske midler med omhu
- Sjekk om tiltakene har virket tilfredsstillende
Alt plantevernet gjør skal følge de prinsippene her. Det er ikke alle prinsipp som er aktuell for å hver skadegjører. Det er litt sånn puslespillet her å sette sammen.
Vi begynner med å forebygge med vekstskifte, bruker resistente sorter der det er mulig eller sorter som er ganske tøffe eller tåler en del da av for eksempel sopp. God dyrkingsteknikk, det kan være så mangt, men det handler jo om for eksempel å ha åpne trær sånn at de tørker opp raskt. Går du for tette trær med sein opptørking så er det mer utsatt for sopp. Steller godt med nytte organismene og generelt sånn renhold i feltet. Fjerne ugras. Ugras så er jo en plass der skadegjørerne liker seg og det blir tett og det blir fuktig, så det er viktig å holde et godt renhold.
Så er det kunnskap om skadegjørerne. Prøv å lære dere den viktigste først og se litt på det med levevis og leversyklus og sånne ting. Det er ikke alltid så greit å holde dem fra hverandre, men prøv å lære litte grann. Og så er det jo selvfølgelig bare å spørre om råd.
Så har vi en del varslinger, prognoser og skadeterskel som det er lurt å bruke hvis han finnes. For eple er det jo ringtbro og skurvevarslingen som er veldig viktig. Så har vi prognoser for eksempel på rognebærmøll, om det blir angrepet eller ikke. Det er et krav om å bruke ikke-kjemiske metoder når de er god nok.
Velge det beste og mest skånsomme plantevernmidlene, så det er viktig å ta med i betraktning.
Tilpasse dosen etter behovet sånn at man ikke kjører en høyere dose enn det egentlig er bruk for.
Motvirke utvikling av resistens, det handler om at jo oftere du bruker et middel jo større sjansen er det for at det blir resistens mot det middelet. Da er det viktig at vi veksler på midlet vi bruker.
Og så det siste er å alltid sjekke om tiltaket har virket tilfredsstillende. Mattilsynet vil jo gjerne at dere noterer det ned. Det er veldig god læring i det å ha det enten i plantevern journalen eller i en liten dagbok og se om faktisk har effekt. Det er ikke alle som er så lett å sjekke det på fordi at effekten kan du se mange måneder etterpå etter du har sprøytet, men vær litt obs på og være observant. Jo mer du kan om det her og følger med, jo morsommere blir det gjerne.
Vi begynner med å forebygge med vekstskifte, bruker resistente sorter der det er mulig eller sorter som er ganske tøffe eller tåler en del da av for eksempel sopp. God dyrkingsteknikk, det kan være så mangt, men det handler jo om for eksempel å ha åpne trær sånn at de tørker opp raskt. Går du for tette trær med sein opptørking så er det mer utsatt for sopp. Steller godt med nytte organismene og generelt sånn renhold i feltet. Fjerne ugras. Ugras så er jo en plass der skadegjørerne liker seg og det blir tett og det blir fuktig, så det er viktig å holde et godt renhold.
Så er det kunnskap om skadegjørerne. Prøv å lære dere den viktigste først og se litt på det med levevis og leversyklus og sånne ting. Det er ikke alltid så greit å holde dem fra hverandre, men prøv å lære litte grann. Og så er det jo selvfølgelig bare å spørre om råd.
Så har vi en del varslinger, prognoser og skadeterskel som det er lurt å bruke hvis han finnes. For eple er det jo ringtbro og skurvevarslingen som er veldig viktig. Så har vi prognoser for eksempel på rognebærmøll, om det blir angrepet eller ikke. Det er et krav om å bruke ikke-kjemiske metoder når de er god nok.
Velge det beste og mest skånsomme plantevernmidlene, så det er viktig å ta med i betraktning.
Tilpasse dosen etter behovet sånn at man ikke kjører en høyere dose enn det egentlig er bruk for.
Motvirke utvikling av resistens, det handler om at jo oftere du bruker et middel jo større sjansen er det for at det blir resistens mot det middelet. Da er det viktig at vi veksler på midlet vi bruker.
Og så det siste er å alltid sjekke om tiltaket har virket tilfredsstillende. Mattilsynet vil jo gjerne at dere noterer det ned. Det er veldig god læring i det å ha det enten i plantevern journalen eller i en liten dagbok og se om faktisk har effekt. Det er ikke alle som er så lett å sjekke det på fordi at effekten kan du se mange måneder etterpå etter du har sprøytet, men vær litt obs på og være observant. Jo mer du kan om det her og følger med, jo morsommere blir det gjerne.