LITT OM HVER GRUPPE AV SKADEGJØRERE

• Sopp
• Insekt
• Midd
• Bakterier
• Virus

SOPP

• Stor og variert gruppe
• Finnes både skade- og nyttesopper
• Levemåte
• Parasitter/snyltere på levende organismer (planter og noen dyr)
• Nedbrytere, lever på dødt organisk materiale
• Symbionter. Lever i samspill med andre, f.eks. mykorrhiza (sopprot). Sopprot gir plantene et større rotsystem som kan ta oppnæring og vann fra jorda. Soppen får karbohydrater og andre stoffer tilbake fra planten. Mange kjente sopper lever i symbiose med trær (kantarell, rød fluesopp, trøfler osv. 

Systematikk for sopp

• Koblingssopp
  • Muggsopp
    • Grønnmugg
    • Skjeggmugg 
• Sekksporesopp

Generalister har mange vertsplanter:

• Gråskimmel
• Grå monilia
• Frukttre kreft

Spesialister har én eller få vertsplanter:

• Epleskurv
• Plommepung
• Eplemjøldogg 

Bekjempes med fungicider/soppmidler som er enten forebyggende eller kurative.

• Forebygging viktig mot sopp. Ikke mulig å se starten av angrepet.
• Har få gode kurative/kurerende midler

FYSISK BEKJEMPING

Stenge skadegjører ute.

KJEMISK BEKJEMPING

• Syntetiske og naturlige middel som har kjemisk virkning på skadegjører
• De tradisjonelle ‘Plantevernmidlene’
• Krever autorisasjon for bruk i yrkesdyrking
• Bruken er strengt regulert mht. dosering, antall ganger per år, avstand til vann, etc.
• Har negativ virkning på mennesker og miljøet rundt.

For god effekt og trygg bruk må vi ha kunnskap om middelet vi bruker. 

VIKTIGE TING Å VITE OM ET PLANTEVERNMIDDEL​

• Hvilket livsstadium/-stadier det virker på hos skadegjøreren
• Virker det forebyggende eller kurativt? (Eple- og pæreskurv!)
• Rask eller sein virkning
• Virkning på én eller flere skadegjørere
• Temperaturkrav
• Tillatt over blomstrende vegetasjon?
• Avstandskrav til vann
• Anbefalt sprøyteteknikk
• Verneutstyr
• Maks antall ganger tillatt per år
• Behandlingsfrist
• Blandbarhet med andre middel og bladgjødsling
• Pris