Året starter med at hjorten kom seg inn i eplehagen og spiste både barken til de gamle epletrærne og gnafset i seg mye av de nyplantede trærne.

Sidersmaking i London​

Konferansetur til London byr på sjansen til å smake ekte engelsk sider. Jeg synfarer hyllen i butikken. På jakt etter tradisjonell gårdssider. Den romerne satt pris på da de invaderte øyrike. Mesteparten i butikkhyllene er masseprodusert skvip. I nederste hylle finner jeg endelig godsakene. Tilbake på hotellet er bartenderen behjelpelig med flaskeåpner og vinglass. Gjestene skuler bort på fyren som nyter medbrakt. De mest nysgjerrige slår av en siderprat.  [25 februar]

Sheppy's Somerset Traditional Cider

Sheppy's Somerset Dabinett Apple Cider

Sheppy's Somerset Oak Matured Vintage Cider

Kentish Discovery Apple Cider

Cornish Coudy
Sitrus, annanas og friske eple på duft. Smak av annanas og eple. Litt søt. Enkel sider. Litt kort ettersmak med jordlig karakter. Enkel og lettdrikkelig. Gjerne for de som normalt ikke drikker sider. 3 stjerner.

Adams Cider Company
Klar gylden farge. Lettflyktig skum. Lett perlende. Modne epler og tørket frukt på duft. Smak av modne epler, tørket frukt og stall. Tørr sider med runde tanniner. Lang og fin ettersmak av modne epler og litt kjernefrukt.  En kompleks og god sider som egner seg til mat. 4 stjerner.

Thatchers Gold Somerset Cider
Klar lys gylden farge. Musserende med fint skum. Fruktig duft av lett modne epler. Smak av modne epler og noe stall. Rimelig tørr. Lang ettersmak av eple og noe kjernefrukt helt på slutten. Klassisk engelsk pubsider. 4 stjerner.

Henry Westons Oak Aged Vintage Cider
Klar gylden farge. Musserende med fint skum. Modne epler og tørket tropisk frukt på duft. Rimelig tørr. Smak av modne epler, tørket frukt og eik. Tanniner som ikke tørker ut munnen for mye. Kompleks og velbalansert sider med fin avslutning hvor eiken ikke tar over for mye. Passer fint med mat. 4 stjerner.

Aspall Premium Cru Cider
Klar gylden farge. Perlende med flyktig skum. Frisk duft av eple og sitrus. Frisk og fin smak av eple, sitrus og en antydning av ananas. Lang avslutning med lette tanniner. Flott sider til sjømat. 4 stjerner.

Sidersmaking på Slinde​

Siderlaget i Sogn samles til sidersmaking på Slinde. Endre har kjøpt inn det meste Vinmonopolet har i siderhyllen. Utvalget er bredt med sider i alle varianter. Kvaliteten er jevnt over meget god. Norsk sider domineres av den friske og fruktige typen. Gjerne med litt sødme. Kanskje vi i Sogn kan bringe noe nytt til bordet! [29 februar]

Første tapping på flasker

Vi tapper de tre første karene med sider på flasker. Dette er karene som ble stukket om i høst. To av karene er med Summerred og ett med Gravenstein. Opprinnelig hadde vi tenkt å blende disse. Under smaksprøvingen var vi imidlertid ikke helt fornøyd med kvaliteten på karet med Gravensten. Vi valgte å tappe karene på flaske hver for seg. Alle flaskene ble rengjort i oppvaskmaskinen. Dette tar sin tid så dette ble gjort dagen før selve tappingen. Alle de 20 liters karene var ferdiggjæret og ble tilsatt 240 g sukker og en tredjedels pakke med M02 sidergjær for annengangs gjæring på flaske. De tre første batchene ble:

• Batch #1– Summerred med M02 sidergjær (M02 sidergjær på flaske)
• Batch #2 – Summerred med EC1118 champagnegjær (M02 sidergjær på flaske)
• Batch #3 – Gravensten med EC1118 champagnegjær (M02 sidergjær på flaske)

 
For å kalibrere smakssansene fant vi frem ulike varianter av tidligere produksjoner. Fra 2017 hadde vi en ordinær flaske og en stor flaske som kun ble tappet 2/3-dels full, altså med mye luft på flasken under lagring. Denne årgangen tappet vi på flaske før gjæringen var helt ferdig. Den ble ikke tilsatt sukker eller gjær ved tapping på flasker. Vi hadde et lite uhell med 2018 årgangen. Vasking av flasker og tapping ble gjort på samme dag. Dette medførte til at vi tappet til godt over midnatt. Vi var trøtte og valgte å ikke sette på gitteret til flaskekorkene før vi sideren ble båret ned i kjelleren. Gitterne ble ikke satt på før vi oppdaget at en god del korker var i ulik grad presset opp av trykket i flasken. Flaskene hvor korken hadde løsnet merket vi «Bobleløs» og «Korkløs» avhengig av i hvilken grad korken hadde beveget seg. I tillegg fant vi en flaske i kjelleren som var lagret uten kork. [30 mars].

Vi smaker på ulike varianter av tidligere produksjoner av Eikjo Sider. Før tappingen hadde vi en runde hvor vi smakte på tidligere produksjoner. Litt for å kalibrere smaksløkene og ikke minst for å erfare hvordan sideren påvirkes av ulik grad av tilførsel av oksygen etter at den er tappet på flaske. I fjorårets produksjon var vi for sen med å feste gitteret på flaskekorkene, slik at de i ulik grad hadde åpnet seg under trykket fra annengradsgjøringen på flaske.  [30 mars].

Gammel stor flaske (2017)
Uklar gul farge med heftige fine bobler. Svak duft av eple, gjær og sitrus. Mye skum i munnen. Frisk smak av eple og sitrus. Lang ettersmak av eple med kjernefrukt helt mot slutten.

Normal flaske (2017)
Klar gylden farge med fine bobler.  Svak duft av eple, gjær og sitrus. Middels skum i munnen. Frisk smak av eple og sitrus. Lang ettersmak av eple. Tørr med milde tanniner.

Normal flaske (2018)
Klar gylden mot strågul farge med fine bobler.  Svak duft av eple. Middels skum i munnen. Noe frisk smak av eple. Lang ettersmak av eple. Tørr uten noe særlig tanniner.

Bobleløs (2018)
Klar gylden mot strågul farge uten bobler. Svak duft av eple. Ingen skum i munnen. Tam smak av eple. Kort ettersmak av eple. Tørr uten noe særlig tanniner.

Korkløs (2018)
Klar gylden mot strågul farge uten bobler.  Svak duft av eple med jordlig preg. Ingen skum i munnen. Tam smak av eple og bitter usmak. Kort ettersmak av bitter eple. Tørr uten noe særlig tanniner. Dette smakte ikke godt!

Uten kork (2018)
Klar gylden mot strågul farge uten bobler. Duft av sure sokker med antydning til rotne egg. Smak av kjernefrukt med bitter og tydelige tanniner. Dette er feilvare!

Andre tapping på flasker​

Vi tar opp de 4 siste karene for tapping på flaske. Dette er karene som ikke har blitt stukket om og dermed modnet på en god del bunnfall. Også her velger vi å tappe rett på flasker uten blending, og tilsette 240g sukker og 20g M02 sidergjær på hver av de 20 liters gjæringskarene. Dessverre var det feil på karet med Gravenstein. Den ble det kun tappet 4 flasker av for morro skyld. De fire siste batchene ble:
​

• Batch #4 – Gravenstein med WLP775 sidergjær og E491 sidergjær (M02 sidergjær på flaske)
• Batch #5 – Summerred med M02 sidergjær (M02 sidergjær på flaske)
• Batch #6 – Summerred med E491 sidergjær (M02 sidergjær på flaske)
• Batch #7 – Summerred med WLP715 champagnegjær (ingen gjær på flaske)

​
Årets sider tappes på flasker. Det er totalt 4 batcher av sider med ulik eplesort og gjær. Vurdering av de ulike variantene med smaksnotater [9 april].

Batch #4 (gul lapp #1) Eikjo Sider 100% Gravenstein med WLP775 og E491 gjær
Lett disig gylden mot strågul farge uten bobler. Svak duft av eple og litt gjær. Smak av eple og sitrus. Tørr. Lang ettersmak av eple med kjernefrukt helt mot slutten.

Batch #5 (gul lapp #2) Eikjo Sider 100% Summerred med M02 gjær
Klar vannaktig gul farge uten bobler. Kraftig duft av eple. Litt tutti-frutti duft. Kraftig smak av eple og sitrus. Tørr. Lang ettersmak av eple.

Batch #6 (gul lapp #4) Eikjo Sider 100% Summerred med E491 gjær (tok 3 uker på å starte gjæringen)
Tåkete gylden mot strågul farge uten bobler. Duft av vått ull. Frisk og kraftig smak av eple og sitrus. Tørr. Lang ettersmak av eple.

Batch #7 (gul lapp #3) Eikjo Sider 100% Summerred med WLP715 gjær
Uklar melkegul (som presset sitron) uten bobler. Duft av råtne egg. Svak duft av eple og litt gjær. Syrlig smak av råtne egg. Halvtørr. Dette smakt ikke godt. Her har noe gått feil.

​Lærdom av årets siderproduksjon

Gjæren som gir best resultat er sidergjæren M02. Dette er gjæren som vi også tidligere har benyttet med gode resultater. De andre gjærtypene klarner ikke sideren like godt og er vanskeligere å starte gjæringsprosessen. Plastdunkene fungerte bedre enn glassdunkene. De er letter å bære, har smalere åpning, mer solide lokk og er enklere å rengjøre. Lokket på glassdunkene er av dårlig kvalitet. Den ene ble knust og den andre (helt ny) lekker i pakningen. Spesielt ille er det når Vestbrygg ikke kan skaffe nye lokk eller pakninger. Istedenfor et antall 20 liters gjæringskar vil vi i fremtiden satse på et større gjæringskar med mulighet for fjerning av bunnfall, gjerne med et justerbart lokk som hindrer at oksygen slipper til sideren selv om ikke karet er helt fullt. Vi vil kverne og presse eplene med nytt elektrisk kvern og hydropress inne på Ytre Eikjo. Da blir det mindre å frakte til Bergen. Da kan vi også spre restene fra pressingen utover marken (god gjødsel?). Setter vi i Campden tablettene kan disse virke mens vi frakter mosten til Bergen. Vi må stikke om sideren med en gang den klarner og tappe den på flasker med en gang gjæringsprosessen er ferdig. Når vi tapper på flasker må vi stikke om sideren på nytt før vi tilsetter sukkerlake og ny gjær (til annengangsgjæringen på flaske). Har vi et stort gjæringskar vil vi kunne måle hele gjæringsprosessen kontinuerlig med Tilt som streamer til nettsiden. Videre eksperimentering med gjærtyper og eplesorter vil vi gjøre i de små 5-liters glasskrukkene. [9 april]

​Hjortebesøk på Eikjo

​Pål er inne på Eikjo for å behandle morelltrærne for bladlus og se om hjorten har kommet seg inn i eplehagen. Det blåser friskt på fjorden. Solen skinner og det er en god del snø på fjellet. Fortøyningsblåsen med de to ankrene dro Terje opp for vinteren. Pål venter på at det skal løye for å legge ut fortøyningsblåsen som ligger i Annastrondi. Det blir kvelding uten at vinden avtar. Båten ligger dårlig til ved kaien med sine ujevne tømmerstokker. Det var et slit å få båten inn på stranden alene for å hente fortøyningen, men til slutt er alt i båten. Utpå fjorden igjen jobber Pål med å klargjøre tauverket da Steinar ringer fra hovedbruket. Han tilbyr å hjelpe til med å legge ut fortøyningen neste dag. Vi fikk også låne to pølsefendere slik at båten trygt kunne fortøyes til bryggen natten over. Hjorten har kommet seg inn i eplehagen og forsynt seg godt av de nyplanta trærne. Sannsynligvis har hjorten kommet seg inn under gjerde i steinrøysa ned mot sjøen. Gjerde ble tettet ved å sette opp en ny staur ned i steinura med ny netting tett mot bakken. I tillegg ble det satt opp netting rundt ett av Discovery trærne for å teste ut hvordan det vil fungere. Heldigvis virker det som at hjorten ikke fristes av morelltrærne. Disse var urørt og fri for bladlus. Det ble også litt tid til rydding rundt bygningene nede på stranden. Her ble hjørne av løen mot stranden ryddet for boss og den siste klungeren fjernet. Rusket ble brent på bål i fjæresteinene​.  [9 mai]

​Viltkamera på Eikjo

​På alle opptakene fra viltkamera har hjorten holdt seg på utsiden av hjortegjerde. Bortsett fra på ett! Videoklippet viser tydelig at flere hjortedyr har kommet seg inn. Ett av dyrene går nedover mot fjorden og dukker plutselig opp på utsiden av gjerde på vei opp fra fjorden. Vi mistenker derfor at de kommer seg inn under gjerde nedover mot steinrøysa. Her må vi tette igjen!​  [9 mai]

Eplehage vårrapport 2020

De fleste epletrærne bærer preg av at hjorten har kommet seg inn i eplehagen. Med unntak av ett tre (Bramley Seedling) registrerer vi en lavere høyde enn i høst. Hvor mye hjorten har spist varierer men noe trær er helt uten blader mens andre er spist ned til smågnagerbeskytter. Fokus nå er å få sikret hjortegjerde de stedene dyrene tydeligvis har kommet seg inn. Morelltrærne har hjorten ikke brydd seg om, men insekter har gjort sitt inntog. Her må vi følge med og da spesielt når det gjelder bladlus.​ [10 mai]

1-1 Bramley Seedling
​91 cm med 2 grener, 1 tydelig topp. Bra med blader. Ikke rørt av hjort.

1-2 James Grieve
​60 cm med 2 små like høye greiner. Spist av hjort ned til smågnagerbeskytter. Bra med blader. Noen blader angrepet av insekter. Mulig blomst på toppen av treet.

1-3 James Grieve
​70 cm med 3 greiner, 2 topper og en lenger nede. Spist av hjort. Bra med blader.

2-1 Discovery?
​99 cm med mange greiner, 1 topp. Ikke spist av hjort. God og kraftig stamme. Mange blader. Noen grener langt nede må fjernes. Blomster flere steder.

2-2 Discovery?
​100 cm med mange greiner nedover hele stammen, 1 topp. God og kraftig stamme. Lite spist av hjort. Noen blomster. Noen blader angrepet av insekter.

2-3 Discovery?
98 cm med mange grener. De fleste grenene spist av hjort. Kraftig stamme. Ingen blader men bladknopper mange steder.

2-4 Discovery?
​92 cm med kraftig stamme. Alle blader helt oppspist av hjort. Noen få bladknopper under smågnager-beskytter. Også litt bark på stammen spist av hjort. Antydning av bladknopper oppover stammen.

3-1 Åkerø
58 cm med 2 grener, begge som topp. Spist nesten ned til smågnagerbeskytter av hjort. Kraftig dusk av blader. Noen blader angrepet av insekter.

3-2 Åkerø
65 cm med 2 grener, 1 topp. Spist nesten ned til smågnagerbeskytter av hjort. Kraftig dusk av blader. Noen blader angrepet av insekter.

3-3 Rød Gravenstein?
89 cm med 5 fine grener, 1 topp. Litt spist av hjort ytterst på grenene. Rikelig med blader.

3-4 Rød Gravenstein
93 cm med 5 fine grener, 1 topp. Litt spist av hjort ytterst på grenene. Rikelig med blader.

4-1 Fuhr
107 cm med 4 grener, 2 topper. Lite spist av hjort, bare ytterst på grenene. Blader litt angrepet av insekter. Mange blomster.

5-1 Fuhr
72 cm med 4 grener, 2 topper. Kraftig spist av hjort. Bra mengde blader, noen angrepet av insekter.

6-1 Merton Glory kirsebær
? cm med god stamme og fine greiner. Ikke spist av hjort. Mange blader. Lite angrepet av insekter. Mange blomster. 

6-2 Van kirsebær
? cm med god stamme og fine greiner. Ikke spist av hjort. Litt tynt med blader. Litt angrepet av insekter. Mange blomster. ​

Eikjo Sider smaking

Før rømmegrøten på 17. mai hadde vi en liten smaksseanse av årets produksjon av Eikjo Sider. 6 ulike varianter ble møysommelig vurdert med smaksnotater. Den uheldige batch #7 ble utelatt fra smakingen denne gangen. Til slutt ble de tre beste av årets sidere kåret.  [17 mai]

​Resultatet ble som følger:

1. plass: Summerred med EC1118 champagnegjær (batch #2)
2. plass: Summerred med E491 sidergjær (batch #6)
3. plass: Summerred med M02 sidergjær (batch #1)

Her kommer smaksnotatene og vurderingen av alle de 6 sidervariantene som ble smakt:

Batch #1 - Summerred med M02 sidergjær (M02 sidergjær på flaske)
Klar med bra trykk i flasken. Lite bunnfall. Klar vannaktig strågul farge. Middels med små fine bobler. Modne eple og litt stall på duft. Middels intensitet. Frisk smak av eple og sitrus. Lang ettersmak. Litt blek på farge og på den sure siden. [Heine og Pål 3]

Batch #2 - Summerred med EC1118 champagnegjær (M02 sidergjær på flaske)
Klar med bra trykk i flasken. Lite bunnfall. Klar gylden strågul på farge. Fine små boper i glasset. Svak duft av litt tuttifrutti eple. Fint og tydelig eple på smak. Lang ettersmak som går mot kjernefrukt. Veldig lette tanniner. [Heine og Pål 3]

Batch #3 - Gravensten med EC1118 champagnegjær (M02 sidergjær på flaske)
Tåkete med stort trykk i flasken. Mye bunnfall. Tåkete gylden farge. Mye fine bobler. Svak duft av modne epler. Smak av eple og tørket aprikos. Lette tanniner. Lang ettersmak som går mot kjernefrukt. [Heine og Pål 2]

Batch #4 - Gravenstein med WLP775 sidergjær og E491 sidergjær (M02 sidergjær på flaske)
Nesten klar med lite trykk i flasken. Veldig mye bunnfall. Litt disig gul med lett perlende bobler. Svak duft av modne epler og bakeverk. Veldig lette tanniner. Lang ettersmak som går mot kjernefrukt. Oppleves litt daff uten særlig bobler. [Heine og Pål 2]

Batch #5 - Summerred med M02 sidergjær (M02 sidergjær på flaske)
Klar med stort trykk i flasken. Veldig mye bunnfall. Lett disig vannaktig strågul farge med heftige bobler. Veldig svak fruktig duft av eple og blomstereng. Frisk smak av eple og sitrus. 
Medium ettersmak som beholder friskheten. [Heine og Pål 2]

Batch #6 - Summerred med E491 sidergjær (M02 sidergjær på flaske)
Nesten klar med lite trykk i flasken. Veldig mye bunnfall. Litt disig lys gylden farge uten særlig bobler. Svak duft av eple, sitrus og bakverk. Smak av eple og sitrus med antydning av umoden plomme. Fin på farge. Frisk og god. [Heine og Pål 3]

​Utbedring av hjortegjerde

Pål er inne på Eikjo for å tette igjen hjortegjerde hvor hjorten tydelig har kommet seg inn i eplehagen. Spesielt gjelder dette på opp mot skogen hvor hjorten ha kommet seg under gjerde og over knausen ned mot fjorden. Treverk lagret i løen ble barket og brukt som materiale. I tillegg ble det satt opp egen netting rund fire epletrær for å sikre disse dersom hjorten fremdeles skulle kommer deg inn i eplehagen. Det er lite blomstring i år, noe også Magnar kunne bekrefte. Men det er frodig med yrende insektliv. Det ble også observert usedvanlig mange skogmus. Blader med honningdugg på det øverste morelltreet ble fjernet. Vi fant også et delvis spist blad med en stor sort larve på undersiden med spindelvev og mange sorte klumper rundt seg. [23 mai]​

​Brønnboring synfaring

​Hallingdal bergboring er på synfaring angående boring etter vann. Magnar hentet boremannen fra Solvorn. Vi starter med å se på kaien. Boremannen mener det ser greit ut hvis vi fyller inn noe stein akkurat hvor hjulene kommer, så tar de tar med seg 2 stoppmatter. Utstyret består av en borerigg på 13 tonn, en kompressor på 8 tonn og en gravemaskin på 2 tonn. Sigri/Steinar, Magnar og Tord vil dele et vannhull som enten kommer ved den gamle brønnen til hovedgården eller på knausen over hytten til Magnar. De to andre brønnene vil bores som tidligere planlagt. Vi må unngå at det er langt til fjell når vi velger plassen det skal bores. Boremannen anbefaler et lukket system uten pumpe hus med trykktank i hytten. Da unngår man at det kommer skit ned i hullet når det kommer vann i betongkummen. Magnar satser på å la vannrøret ned til hytten ligge oppå bakken. Det er litt usikkert når arbeidet kan utføres. Boremannen antydet oktober 2020 og at det vil ta rundt 2 uker å få det ferdig. Sigri følger opp saken og holder oss informert.  [25 mai]

​Mønstring av drikkevarer fra Sogn

​Åge kaller alle produsenter av drikkevarer i Sogn til mønstring på Ciderhuset, hvor han også inviterer 5 representanter fra Vinmonopolet. Pål og Heine tar med seg en kasse med Eikjo Sider og reiser oppover kvelden i forveien. På Ciderhuset møter vi Gard som tar oss en tur rundt i eplehagen og forteller om hvordan de dyrker eplene sine. Vi finner Åge mellom epletrærne på gressklipperen og slår av en siderprat med ham. Neste morgen tok Eli-Grete oss med på en historisk vandring rundt Balestrand sammen med Vinmonopolet. Vi startet i Høyvik salen på Kvikne hotell hvor hennes bestefar stod for utskjæring av alle møblene. Her forteller Eli-Grete om segn fra Balestrand og den prøyssiske keiserens årlige besøk med sin flotilje. Så gikk tok vi veien mot Ciderhuset, via innom den britiske kirken og barndomshjemmet til Eli-Grete, vi fikk høre om naturen, fjellklatrere og kunstnere. På Ciderhuset holdt Vinmonopolet et innlegg om hvordan bli leverandør med krav, rutiner, prising og produktutvalg. Så fikk alle produsentene presentere sine produkt. Pål var den eneste som fikk kjøre en PowerPoint siden Vinmonopolet hadde vært på befaring hos de andre produsentene. Drikkevarene ble servert og folk fikk mulighet til å komme med sine vurderingen. Det meste ble godt mottatt. Produktansvarlige hos Vinmonopolet spurte interessert om produksjon og lagring av Eikjo Sider. Flere ga et godkjennende nikk til sideren vår som Åge mente ville passe perfekt sammen med et rekesmørbrød. Vi avsluttet seansen med Åge’s sang til brennevinet sitt i kjelleren, før alle hastet seg av gårde for å rekke fergen. [9 juni]

​Rekordvarmt på Eikjo

​Det er fryktelig tørt på Eikjo. Marken minner om den man opplever i Syden; svidd gress, uttørkede blader og sand på bakken. Steder uten vegetasjon er helt uttørket med sprekker i jorden. Epletrærne liker varmen dårlig. Både blader og blomster er svidd og det er få epler å se. I år blir det ekstremt dårlig med råstoff til sideren. Marken velger vi ikke å slå for å beskytte jorden. Meteorologer rapporterer om rekordhøye temperaturer i juni og at 2020 er i rute til å bli det varmeste året siden de begynte å måle temperaturer. Forskere mener at dette er langvarig trend som ikke vil snu. Vi krysser fingrene for at man snart kommer i gang med boring etter vann på Ytre Eikjo, slik at vi til neste år får satt opp et vanningsanlegg. [27 juni]