Juleøl er en av de eldste tradisjonene vi har her til lands. I vikingtiden var jól den hedenske midtvintersfesten. Man drakk Odins skål for seier og Frøys skål for fred. Da kristningen kom til Norge beholdt man julefeiringen, men juleølet skulle nå signes julenatten som takk til Krist og Sankta Maria for godt år og fred.
Det opprinnelige juleølet ble brygget på gårdene. Med Gulatingsloven fikk hver gård krav om å brygge øl med malt tilsvarende vekten av bonden og husfrua. Hvis ikke mistet de gården og måtte flykte fra landet.
Ølet som ble brygget den gang var en ale, spontangjæret på gårdens egen kveik. Kornet ble tørket over bålet som ga malten et røykpreg. Man hadde ikke humle, men brukte einerlåg. Dette ga et fruktig øl uten kullsyre, med et lett røykpreg og litt karamellisert maltpreg. Et spennende øl, men ganske ulikt juleølet vi kjenner i dag.
Ale er et overgjæret øl som gjæres på temperaturer rundt 18-23 °C. Betegnelsen overgjæret kommer fra gjærsoppen som flyter opp og legger seg på toppen av brygget. Å produsere et undergjæret øl, som pils, krever at temperaturen senkes til rundt 5-13 °C. Gjæringsprosessen går langsommere og gir et lysere og friskere øl.
Rundt 1900 skjer det en revolusjon innen ølbrygging. De store bryggeriene får kjølesystemer som lar dem brygge undergjæret øl året rundt. Mange små bryggeri går dukken. Folk vil ha det lyse lette ølet. Juleølet blir nå ett undergjerdet mørkt lagerøl. Noe vi i dag gjerne omtaler som et klassisk juleøl. Maltpreget med litt karamell og krydder. Lett sødme og en dyp gyllenbrun farge.
Ølet som ble brygget den gang var en ale, spontangjæret på gårdens egen kveik. Kornet ble tørket over bålet som ga malten et røykpreg. Man hadde ikke humle, men brukte einerlåg. Dette ga et fruktig øl uten kullsyre, med et lett røykpreg og litt karamellisert maltpreg. Et spennende øl, men ganske ulikt juleølet vi kjenner i dag.
Ale er et overgjæret øl som gjæres på temperaturer rundt 18-23 °C. Betegnelsen overgjæret kommer fra gjærsoppen som flyter opp og legger seg på toppen av brygget. Å produsere et undergjæret øl, som pils, krever at temperaturen senkes til rundt 5-13 °C. Gjæringsprosessen går langsommere og gir et lysere og friskere øl.
Rundt 1900 skjer det en revolusjon innen ølbrygging. De store bryggeriene får kjølesystemer som lar dem brygge undergjæret øl året rundt. Mange små bryggeri går dukken. Folk vil ha det lyse lette ølet. Juleølet blir nå ett undergjerdet mørkt lagerøl. Noe vi i dag gjerne omtaler som et klassisk juleøl. Maltpreget med litt karamell og krydder. Lett sødme og en dyp gyllenbrun farge.
I 1935 opprettes ølkartellet i Norge. Hvert bryggeri hadde sitt salgsdistrikt. Juleølet lanseres samordnet; samme tidspunkt, samme ølstil til samme pris. I dag er situasjonen en helt annen. Vinmonopolet definerer juleøl som «et øl med julemotiv». Det er fremdeles et sesongøl, men uten krav til ølstil. Det holder at etiketten inneholder noe man forbinder med julen.
Innen juleøl finnes det i dag et vell av ulike smaksopplevelser. Her må man holde tungen beint i munnen når man skal velger drikke til julematen. Det er ølstilen som teller. Som hjelp med innkjøpet har vi snekret samen en liste over juleølsortene som passer til de enkelte julerettene.
Innen juleøl finnes det i dag et vell av ulike smaksopplevelser. Her må man holde tungen beint i munnen når man skal velger drikke til julematen. Det er ølstilen som teller. Som hjelp med innkjøpet har vi snekret samen en liste over juleølsortene som passer til de enkelte julerettene.
Julemat |
Ølstil som passer til |
Ribbe |
Belgisk blonde, saison eller pils. |
Pinnekjøtt |
Belgisk trippel, et mørkt norsk juleøl, eller et norsk øl laget på kveik. |
Lutefisk |
Belgisk saison, tsjekkisk pils eller et lyst norsk juleøl. |
Rakfisk |
Belgisk geuze, saison eller et norsk øl laget på kveik. |
Juletorsk |
Belgisk blonde eller saison. |
Kalkun |
Belgisk blonde eller saison. |
Vilt |
Amber ale eller et mørkt norsk juleøl. |
Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig god julefeiring!