Farge
|
For å sjekke at vinen ikke har bunnfall eller andre urenheter holder vi glasset ned mot en hvit flate. Det kan være en duk eller et hvitt papirark. Slik kan vi også bedømme vinens farge og klarhet.
Første punktet i smakeskjemaet er «klarhet» som normalt alltid er "klar". Dersom vinen er «uklar» så er det enten en feil hvor vinen har begynt å refermenteres i flasken, eller det kan være en ufiltrert vin som er veldig uklar på grunn av det. Det være fint å ha i bakhode hvis en vin er veldig «Hazy» så er det en spesiell grunn til det. Enten en feil på vinen eller en ufiltrert vin for eksempel hvor det er ment at det skal være en litt uklar vin.
Pét nat er kort og godt vin som er tappet på flaske før den er gjæret ferdig. Med vinen følger både levende gjær og sukker. Inne i flasken spiser gjæren opp resten av sukkeret og lager bobler og smak. Ufiltrerte versjoner med bunnfallet intakt har mer stofflighet, nesten som en liten ruhet. Så har vi da den første vinen. Vi ser gjennom den ovenfra og ned på noe som er hvitt. Måten man vurderer fargen på vinen er ved å plukke glasset opp, tilte frem fra dere sånn som dette her og så ser dere oven ifra og ned, rett gjennom og i kjernen og så kan man på en måte i tillegg se på kanten rundt. Spesielt på enkelte rødviner så vil det kunne fortelle oss en hel del. Hvordan kantene er i forhold til kjernen. Det dere ser nå er at den er veldig blek. Den er nesten litt sånn vannaktig, nesten litt gulgrønn på tonen og da blir det «sitron». Hvis vi skulle ha sagt «gull» så er det da noe som begynner å få litt mer hint av gull, og «rav» er hvis det har begynt å gå mot orange. Det er sjelden man bruker «rav» med mindre det da er en dessertvin. På denne vinen her så er klarheten «klar», intensiteten «blek» og fargen «sitron». Vi noterer gjerne «Blek sitronfarge». Dersom vinen er uklar noteres også dette. Er du enig i beskrivelsen? |
Vurdering av fargen på et øl:
SE: farge, skum, klarhet
Fargen på et øl kan antyde (gi oss et hint om):
|
Lukt
|
Når vi skal lukte intensitet, kjenne hvor intens en vin er, så er det smart å ha et eget rituale som fungerer for deg, slik at du dømmer viner på samme måte hver gang. På den måten sikrer du at du smaker etter samme fasit hver gang.
En enkel og god metode for å vurdere intensitet på er å ta glasset ganske langt unna, føre det sakte mot nesen mens du begynner å lukte inn, man trekker hele tiden pusten inn med nesen og ser hvor nærme du må med glasset før du oppfatter at det lukter mye av vinen. Det er ikke nok å kjenne at det er vin i nærheten. Du må lukte ganske mye der slik at du klarer å kjenne et par aromaer. På den måten så kjenner vi hvor intens aromaen er og begynn gjerne med å plukke opp glasset uten å røre for mye på det. Plukk det opp, ta en test og så kan du gi den litt luft. Noen viner vil være veldig lukket og trenge litt luft. Så kan du skjenne på nytt. Hvis vinen gir ingenting første gang og det kommer en del mer etter hvert, så kan det være et tilfelle hvor vinen er av såpass god kvalitet at det er viner som trenger litt luft ikke sant, får de virkelig viser seg frem. Hvis vinen er sånn ganske lik med og uten luft, så er det en enkel og grei vin som er ment for å åpne, helles i glasset og drikkes for å si det sånn. Det jo ikke så lett å vite hva man skal si om intensiteten før man har noe å sammenligne med, men denne vinen her, den er ganske lite intens. Du kjenner det at du må ganske nærme. Hvis man kan hold glasset en 4-5 cm unna og man kjenner duften så er det en «markant intensitet». Må nesten inntil glasset så er det «middels intensitet». Må man helt inntil og kanskje litt ned i glasset for å lukte duften så er det en «lett intensitet» på nesen. På denne vinen her så får man noe hint av noe litt lenger unna men en «lett intensitet» er helt fint å sette på denne. Hva synes du det lukter for noe? Banan? Pære? Melon? Noe spesiell type melon? Søt, ja ikke sant? Dette er frukter som er modne. Det er ikke syrlige grønne eplene eller lime. Det er noe som har fått litt mer modning. Både melon og pære og banan er ting som lukter søtt, som gult moden frukt. Når det gjelder begrepene som benyttes for å beskrive både aroma og smak er det lurt å bruke tabellen under som inneholder de viktigste ordene som er etablert som en standard innen vinverden. Er det noe annet? Finner du noe eik eller noe sånne ting her? Nei, det er frukt det går i og det er sånn vinen er laget også. Den er laget for å være en veldig ren fruktdreven og aromatisk vin. Det kan imidlertid være lurt å venne seg til alltid å tenke på om det er noe eik og heller notere «ingen eik» hvis ikke . Hvis man ikke venner seg til å lete etter eik på hvitvin, så er det lett for at man overser det når det faktisk er det, fordi man er så opptatt av finne ut hvilken type aromaer det er som frukt og bær. Men i denne vinen her er det friske frukter hele veien. På denne vinen her så er tilstanden «ren», intensiteten «lett» og aromaer «modne frukter, gul melon, banan». Vi noterer gjerne «Lett duft av modne frukter, gul melon og banan». Dersom vinen er uren noteres også dette. Er du enig i beskrivelsen? |
Vurdering av lukten på en vin:
LUKTE: frukt, funky, kaffe, lakris, blomster
Bruk mengdeordene:
Rituale for vurdering av duft intensiteten til en vin:
Et typisk eksempel på en vin med «markant intensitet» på duft er New Zealand Sauvignon Blanc. Det er kanskje den vinen i verden som hopper lettest ut av glasset. Her representert av disse vinene:
|
Smak
|
Når vi skal smake på vinen prøver vi å få med oss sweetness, acidity og eventuelt tannin på en smak.
Når vi snakker om sødme så mener vi hvor mye sukker som er i vinen, ikke om vinen er fruktig. Det er viktig å husker på det. Ofte kan man høre folk si «Nei, jeg liker den ikke, den er for søt!». Da kan det være snakk om en knusktørr vin, men med mye aromaer av moden frukt. Hvis det er mye aromaer av søtlige frukter så er det veldig lett å oppfatte vinen som søt. Måten du skiller mellom sukker og fruktighet er å kjenne på ettersmaken. Frukten kommer jo på tungen når vi smaker på vinen så kjenner vi eventuell fruktsødme litt sånn midt på tungen, men om det er sukker igjen i vinen det kjenner vi på ettersmaken. Hvis vinen tørker opp skikkelig, blir tørr og stram på slutten, så er det ikke noe sukker. Så er den tørr, men den kan godt være fruktig. Syre merker vi med hjelp av spyttproduksjon i munnen vår. Det er ikke en veldig delikat test, men det er den som fungerer best og det er det at vi tar en slurk og ruller den rundt i hele munnen og spytter ut, og så kan dere bli sittende litt sånn fremover lent med lukket eller åpen munn så lenge det er over bøtten så er det greit. Men bare sitt litt fremover lent og kjenn at det blir spyttproduksjon, den kommer liksom fra siden inne i munnen og renner litt fremover. Hvis det er som om man må spytte en gang til med en gang så er det «high acidity» Er det sånn at ja det er jo litt mer men ikke voldsomt «medium». Og er det sånn at vinen kanskje føles litt flatt, at den føles nesten som den mangler litt syre, eller at det i hvert fall ikke er så mye spyttproduksjon, så er det en «low acidity». I og med at det er hvitvin kan vi da forvente oss at det er noen tanniner i dette her? Nei, tanninene sitter jo i skallet hovedsakelig så når vi smaker hvitvin så er det bare å droppe å tenke på det. Så det dere skal gjøre når dere smaker på vin 1 her nå, det er å kjenne etter sweetness og acidity på en gang. Og da er det som sagt ettersmaker og hvordan det skjer i munnen etter at dere har vurdert begge deler. Så bare lær dere det nå med en gang med denne første vinen, hvordan det føles i munnen og kjenne det med ettersmaken og det med spyttproduksjonen. |
Vurdering av smaken på en vin:
SMAKE: tørr, søt, bitter, sur, kraftig
|
|
Ved å smake på vin, i stedet for bare å drikke den, får vi mer glede av vinen ved at vi utforsker alle dens detaljer. Prosessen kan i første omgang virke veldig omstendig, men med litt erfaring vil den bli en underbevist vane.
Vinmonopolet har laget en flott brosjyre om vinsmaking som du kan laste ned her. Wine & Spirit Education Trust har en systematisk tilnærming til å smake vin på hvor de har utarbeidet et eget skjema for smaksnotater med tilhørende ordliste for å beskrive smak og aroma. Du kan laste ned skjemaet her. |
|
BLI EN ØLSMAKER
Denne brosjyren hjelper deg å bli kjent med øl og sette ord på det du smaker. Du får tips om nyttige smakinger, oversikt over ølstiler og enkle forklaringer på hvorfor øl smaker forskjellig. |
Informasjon om øl på nettet: Tips: saml gjengen og start en ølklubb! |
APPS FOR BEDØMMING AV ØL
Untappd
|
BJCP Styles
|
Beer Judge
|
PODCASTER OM ØL
Ølakademiet
|
Ølprat med Beer Enthusiast
|
Øl med Espen Smith
|
Bryggekast
|
Vinmonopolet
|
Kort om ølstiler.
Vi tar utgangspunkt i typedefinisjonene som brukes i konkurranser og ved bedømming av øl i Norge. Vi har da et standard sett med ølstiler som er gruppert stilkategorier. For oss dataanalytikere har vi altså et hierarki bestående av ølstilkateori-ølstil-øl. Hvert øl tilhører en ølstil som igjen hører innunder en ølstilkategori.
Vi tar utgangspunkt i typedefinisjonene som brukes i konkurranser og ved bedømming av øl i Norge. Vi har da et standard sett med ølstiler som er gruppert stilkategorier. For oss dataanalytikere har vi altså et hierarki bestående av ølstilkateori-ølstil-øl. Hvert øl tilhører en ølstil som igjen hører innunder en ølstilkategori.
JULEØLSMAKING
LUKE 1 - Nøgne Ø Julequad 2016
Uklar sort farge. Fint lysebrunt skum. Varm, søt duft av kaffe, lakris, karamell med noe julekrydder. Brent smak av kandissukker, kaffe og lakris. Flott balanse med lang og sødmefull ettersmak. Dette er et riktig koseøl til desserten eller etter middag foran peisen. Pål 5 stjerner – Tage 4 stjerner.